Norge, mitt Norge

Etter å ha vært i utlendighet i nesten fire måneder er det godt å være «hjemme» igjen. Hjemme i gåseøyne fordi hjemme er vel der man bor, er det ikke? Men hjemme for meg er Ofotfjorden og de fjordarmene som ligger i enden av den.  Hjemme for meg er fjellene som er samlet rundt Narvik mitt fødested og min hjemby. Hjemme er også der hvor mine sønner bor, min yngste passer på leiligheta mi mens jeg er borte og min eldste bor i Oslo sammen med sin samboer og mitt lille nydelige barnebarn. I mai møtes vi, og jeg får holde henne og se at hun har blitt sååååå stooor :-).

Tilbake til tittelen. Norge, mitt Norge. Etter å ha opplevd en fantastisk vår i England for så å komme til et land som fortsatt er dekket med sne og hvor værmeldinga ikke lover noe annet noen få plussgrader og regn og sludd i den neste uken, har ikke den effekten på meg som jeg trodde den ville ha. Jeg var jo forberedt og det høres litt søkt ut, men jeg synes det er flott. Og hvis nu sola kommer frem iløpet av påsken eller iløpet av mai, og gjør det mulig for meg å dra på hytta i Efjord, ja da  blir det en bonus.

En annen ting er savnet av den forståelse og respekt engelskmenn viser folk med handicap.  Der, hvor du kommer til kassa i supermarkedet og de pakker ned varene dine i handleposer og tilbyr deg å bære de ut til bilen. Der de har elektriske rullestoler til utlån i parker og til og med på supermarkedene. Der de holder døren for deg og er vennlige med et smil og gjør livet ditt så mye enklere å leve. Der, hvor naturen er så fullstendig forskjellig fra her, men likvel så vakker. De gamle bygningene som har stått der i hundrevis av år, de vakre åsene som for tiden er grønne omgitt av blomstrende kirsebærtrær. Også omgitt av steinmurer som ble bygd for å skille land mellom naboer, Steimurer som har overlevd all slags vær og er så urørt ut av vår tids ruinering av naturen. Steinmurer som er en vakker ramme rundt nyfødt lam sammen med sine mødre. For meg er Yorkshire det vakreste fylket i England. Dialekten er noe for seg selv.

«God bless us all and mek us able Ta eyt all t’stuff  ‘ats on this table» (Robust Yorkshire Grace).

«The Dales have never disappointed me. I still consider them as the finest countryside in Britain, with their magnificent, clean and austere outlines of hill and moor, their charming villages and remote whitewashed farms, their astonishing variety of aspect and appeal, from the high gaunt rocks down to the twinkling rivers» (J B Priestley)

Ja, jeg elsker Yorkshire. Jeg elsker min samboer der, jeg elsker mine venner og jeg elsker det høflige hjelpsomme engelske folk. Men jeg elsker også mitt Norge, med sitt uforutsigbare vær, med sine likeglade mennesker som mest av alt er seg selv nærmest. Jeg elsker mine barn, jeg elsker den nordnorske naturen, fjellene og fjordene. Jeg elsker mine venner som aldri har sviktet meg når jeg trengte dem.

Jeg skal være i mitt Norge noen uker og jeg skal suge inn alle inntrykk. Været, duftene og ikke minst den spesielle norske maten (som ikke har sin make i England).

Når jeg reiser tilbake til mitt elskede Yorkshire kan jeg ta med meg mine inntrykk og glede meg til neste gang jeg skal tilbake til Norge, mitt elskede Norge.